Naturlig eller ikke naturlig - Det er ikke valget

Debatten om Naturvin er preget av store følelser og like store misforståelser. Nå begynner det verste av striden å blåse over og de fleste innser at ”naturviner” kan være både like gode og like dårlige som all annen vin.

En av kildene til kontroversene rundt ”naturvinene” er at ingen helt vet hva naturvin er. Motstanderne identifiserer naturvin med oksiderte øl – eller edikksmakende viner uten svovel laget av en mystisk sekt. De mest ekstreme naturvinforkjemperne tror på viner som ”lager seg selv” og at all vin som ikke er uklar og usvovlet er industrielle viner som kan gjøre dem syke.

For å forstå naturvinene må vi skue bakover. Siden andre verdenskrig ble vindyrkningen gjenstand for en vitenskapelig tilnærming med hovedfokus på effektiv produksjon. Effektive kloner av vindruene, aggressiv kunstgjødsling og sprøyting med pesticider og herbicider. I vinkjelleren ble vinene ”forbedret” med et vell av tvilsomme kjemiske tilsetninger og tekniske dippedutter. På toppen av alt dette fikk vi på 80-tallet dreiningen mot den amerikaniserte ”Parker vinstilen”, hvor økende mengde alkohol, ekstrakt, eikesmak og farge nærmest ble ensbetydende med kvalitetsstigning.

En av de klareste motreaksjonene på det aggressive jordbruket ble økologisk og ikke minst biodynamisk vindyrkning som startet for fullt med pionerer i Frankrike på slutten av 80-tallet, særlig i Loire og Burgund. Omtrent samtidig dukket også den mer moderate ”Lutte Raisonnée” bevegelsen. Deres program er å redusere bruken av “snillere” kjemikalier til et minimum.

Utover 90 tallet dukket også naturvinbevegelsen opp som en protest, men de har en tydeligere brodd mot ”Parker vinstilen”, vinsminke og manipulasjon med tekniske installasjoner. Naturprodusentene driver prinsipielt økologisk eller biodynamisk jordbruk, men kan legge mer vekt på biodiversitet. Hovedforskjellen er puritansk holdning med skepsis til alle former for tilsetninger og manipulasjon i vinkjelleren. Det inkluder nye eikefat og kultivert gjær, mindre bruk av svovel og i ekstreme tilfeller - ingen svovel. De er mer inspirert av gamle vinmakingsmetoder. Kurvpressen kommer til heder og verdighet igjen og det samme gjør åpne fat i betong eller eik for gjæring, bruk av hele drueklaser, brukte eikefat og betongtanker og i ekstreme tilfeller leirkrukker ”tinajas” også omtalt som amfora.

Mange viner som ingen kunne tenke seg å kalle naturviner er egentlig ikke langt unna naturvin. For mye topp burgund er det egentlig bare eikebruken som gjør at de faller litt utenfor. Går du tilbake til bordeauxvinene som ble laget på 50-tallet, eller tidligere, så kunne de klassifiseres som naturviner i dag.

Denne ”naturvintilnærmingen” har også blitt global. Jeg kom akkurat tilbake fra Swartland i Sør-Afrika hvor de har lært av de europeiske naturprodusentene og faktisk overgår dem når det gjelder å lage klokkerene viner. Det samme gjelder også Australia, California og nå har det også begynt i Chile.

Så hva kan du forvente av en ”naturvin”? Det som forener de aller fleste er at de er mer fruktdrevne, druenære og ”avkledde”. De er sjeldent tunge og ekstraktrike og tenderer mot mer moderat alkohol. Naturvin er en vanskelig øvelse. Vinene står og faller med druekvaliteten da vinifikasjonen er lettbent og ingen eik eller andre triks kan redde vinen.

Geir Gjerdrum er daglig leder for importselskapene Autentico og Unico Real Wines. Han skrev om vin for Dagens Næringsliv fra tidlig 90-tall til 2007.

 

Artikkelen sto på trykk i Noresmagasinet nr 3 utgitt høsten 2014.

Over: Hvitvinen El Cortez fra Testalonga er et eksempel på naturlig hvitvin fra Swartland i Sør-Afrika. Druene har fått noen dager skallkontakt og den er tappet ufiltrert.                            Under: Bildet er tørket Baldrian fra vinprodusenten Christoph Hoch i Østerrike. Baldrian (biodynamisk preparat 507) brukes i biodynamisk vindyrking for å tilføre jorden fosfor. Christoph lager blant annet Pet Nat'en Kalkspitz som er tilgjengelig på Vinmonopolet.